Dette er en av de mest oversette årsakene til dårlig søvn hos kvinner i perimenopause. Mange tenker at så lenge de sovner lett, påvirker ikke kaffen søvnen. Men det er en vanlig feil.
Koffein har en lang halveringstid – for de fleste rundt fire til seks timer. Det betyr at flere timer etter den siste kaffekoppen kan det fortsatt være betydelige mengder koffein i kroppen. Du kan sovne uten problemer, men likevel få mindre av den dype søvnen og REM-søvnen som hjernen og kroppen trenger for å restituere seg.
Det er nettopp den dype søvnen som gir deg hjernen din tilbake neste dag. Og her ligger fellen: studier viser at koffein reduserer den dype søvnen selv hos folk som opplever at de «sover helt fint». Du merker ikke tapet – men du får mindre av den mest gjenoppbyggende delen av natten.
Når hormonene endrer seg, blir søvnen ofte mer sårbar – hyppigere oppvåkninger, lettere søvn og mindre restitusjon (mer om hvorfor du våkner klokka tre her). Legger koffein seg oppå det, kan det starte en ond sirkel:
Og så gjentar det seg – dag etter dag.
Jeg elsker kaffe selv, og de fleste av kundene mine ønsker heller ikke å kutte den ut. Det du gjør, er å sette en tydelig cut-off: et fast tidspunkt på dagen hvor siste kopp tas – og så holder du deg til det i minst et par uker før du vurderer effekten.
Og cut-off-en ligger ofte tidligere enn folk tror. Forskning tyder på at en vanlig kopp kaffe utover tidlig ettermiddag kan begynne å spise av nattesøvnen – godt før du selv merker det. En brukbar tommelfingerregel er å ta siste kopp minst seks timer før leggetid, og heller justere derfra. For mange betyr det at ettermiddagskaffen klokka to er den ene vanen som stille ødelegger natten.
Drikker du kaffe fordi du er trøtt – eller er du trøtt fordi kaffen påvirker søvnen din?
Det høres nesten for enkelt ut. Men små endringer i timing kan gi overraskende store forskjeller i energi, fokus og søvnkvalitet. Du trenger ikke kutte kaffen. Du trenger en grense for når siste kopp skal tas.
Hvor raskt du bryter ned koffein varierer mye fra person til person – blant annet påvirker gener og enkelte medisiner tempoet. Dette er generell informasjon, ikke individuell medisinsk rådgivning; eksperimenter deg frem til det som funker for deg.
SWIC-indeksen er en kartlegging på tre minutter som viser hvor du står på de fire prestasjonsområdene i overgangsalderen – energi, søvn og hodet er en del av bildet.